 | |
| Lars Ove Seljestad |
Den første inntrykket jeg fikk, må være ''wow! Han var da ikke så gammel?''
Hadde forestilt meg en gammel, gretten og streng mann, men det viste seg at han var det motsatte!
Han kom inn i klasserommet, smilte fra øre til øre, og var kjempe hyggelig.
Han hadde en forelesning av hjembyen hans Odda. Han fortalte litt om fabrikkene der, og hvordan det var å vokse opp der.
En litt artig historie han fortalte, var at da han var liten pleide ''gjengen'' han hang med å si halloisen isteden for hei eller hallo. Lars sa at hagen til familien var så liten at det ikke gikk an å leke der i det hele tatt, så han skulle over til en venn, hagen hans derimot var så stor og inneholdt alt mulig. Men da han kom bort, sa gutten: '' Hvis du skal komme inn, må du si hei, ikke halloisen ''. Haha, litt rart, men artig historie!
Han snakket en del om hjembyen sin, Odda. Og etter å ha hørt alle historiene hans om stedet, fikk jeg lyst til å reise dit. Det høres ut som en liten hyggelig by, med hyggelige mennesker.
Jeg lærte også at å skrive en tekst på nynorsk kan være krevende og vanskelig. Og livet som forfatter virker ikke som en dans på roser. Man kan få heftig kritikk eller så får man ros for det man skriver. Lars jobbet hardt med blind, og fikk det til. Han sa selv at han får skrivesperre flere ganger, og tar mange uker fri før han fortsetter + han redigerer teksten nesten HELE tiden. Og han syntes, som alle oss andre, at det vanskeligste med å skrive en tekst er begynnelsen.
Det var et hyggelig besøk av Lars Ove Seljestad. Lærte litt om hvordan livet som forfatter er, og hvilke konsekvenser det følger. Lærte også litt om Odda.
Zahraa Al-derawi (16)
