tirsdag 27. september 2011

8 mile vs. Soga om Gunnlaug Ormstunge

Moderne møter "old school". Å se 8 mile og Soga om Gunnlaug ormstunge i samme setning vil få en del til å reagere, men om man tenker seg om så har disse forskjellige fortellingene en del tilfelles.

I Sogaen om Gunnlaug Ormstunge møter vi Gunnlaug som er en ung, stolt mann. Gunnlaugs mål i historien er å få giftet seg med dama han elsker, Helga. Det er masse han må gå igjennom for å få tillatelse til å gifte seg med Helga, men det kom fram til at Gunnlaug skulle få Helga når han kommer tilbake fra sine reiser innen tre år var gått.

Handlingen i Sogaen om Gunnlaug blir mer interessant når han reiser til Svitjod hvor svenskekongen Olav bor. Her møter han Ravn Ånundsson, en gammel venn fra Island. Ravn blir også beskrevet som en stor mann og sterk mann. Ravn og Gunnlaug blir uvenner om hvem av de som kveder best for kongen. ( å kvede er det samme som å rime/rappe).

Ravn drar da til Island for å finne Gunnlaugs svake punkt, Helga. Han mener at fristen til Gunnlaug har gått ut, og han vil gifte seg med Helga. Gunnlaug blir forsinket og rekker ikke å komme tilbake til Island til avtalt tid. Etter å ha hørt at Ravn har giftet seg med Helga, utfordrer han Ravn på holmgang. (holmgang var navnet på datidens duell).

I filmen 8 mile følger vi livet til Eminem. Året er 1995 og Eminem uttrykker sine frustrasjoner, frykt og vrede som rapper på byens hip hop-scene. Musikk hjelper samtidig Eminem i hans søken etter identitet og en mening med tilværelsen. I filmen er Eminem en ung og kjekk gutt som kjemper for sin stolthet og oppmerksomheten til en ung dame som han er interessert i. De har begge følelser for hverandre, og Eminem rapper og vinner byens oppmerksomhet på grunn av henne.

Men det var ikke som dans på roser for Eminem å vinne oppmerksomheten hennes. Eminem hadde en god venn som ville hjelpe han med å få en platekontrakt, men alt viste seg å være tull. Han prøvde seg på dama og Eminem mistet all respekten han hadde for han.

I byens hip hop-scene var det vanskelig for Eminem å opptre fordi han var hvit - og de svarte sa at rapping ikke er "hvit" musikk, men svart. Eminem beviste for dem at han hadde talent og at de hvite kunne virkelig rappe.

- Eminem og Gunnlaug's talent var å "rime" og vise seg frem med sine sterke ord. Begge to kjempet for en de elsket, men begge hadde sine konsekvenser. Og det siste som ble vist i historien - De var begge stolte, talentfulle unge menn.

tirsdag 15. februar 2011

Et øye rødt

Koselig kulturkritikk
Jonas Hassen Khemiri
Et øye rødt
Gyldendal
Universitas 2005-04-27

Først av alt vil jeg være oppmerksom på at forfatteren av boka har en svensk mor og en tunisisk, ikke marokkansk far. Men hovedpersonen i boka, Halim, er marokkaner.

Språket som blir brukt i boka viser identiteten til forfatteren, Jonas Hassen Khemiri. Han bruker en morsom form for kebabnorsk/svensk, men språket kan samtidig være litt forvirrende og det gjør det litt vanskelig å følge med på hva som skjer og handlingen. I tillegg nevner hovedpersonen flere personer som vi ikke får noen beskrivelse av, særlig på begynnelsen av historien.

Historien er litt rørende, men samtidig litt irriterende.

Jeg er enig i at forfatteren greier å ta opp vanskelige temaer på en lett og ordinær måte. Selv om teksten på overflaten virker litt barnslig og useriøs, er den likevel alvorlige temaer som blir tatt opp. Et eksempel på det er historien om moren hans.

torsdag 27. januar 2011

Min språkprofil

Jeg er oppvokst i et arabisk språklig hjem. Så lenge jeg kan huske har familien og jeg snakket morsmålet vårt, arabisk.

Hjemme snakker jeg med foreldrene mine arabisk men det kan variere. Noen ganger blander jeg arabiske ord med norske for å kunne forklare meg bedre. Med mine søsken snakker jeg norsk. Det har blitt en vane å snakke norsk sammen fordi vi tilbringer halve tida vår ute i et norsk samfunn. Eksempler på det er: Skole, fritidsklubber etc.

I barnehagen var det alltid flaut å snakke, fordi språket mitt var annerledes. Det var av og til vanskelig å uttrykke seg, så da var det kroppsspråket som overtok og hjalp meg. Etter en god stund i barnehagen lærte jeg nye ord, som for eksempel: kom, gå, leke, barnehage og spise. Men jeg sa aldri ordene korrekt, jeg hadde som oftest en svak s eller en svak r.

På barneskolen var det ingen vanskeligheter med å snakke eller å kommunisere med andre på norsk. Jeg snakket norsk flytende og hadde ingen problemer. Ofte, men sjelden, pleide jeg å rette ord som venninnene mine uttalte feil, og de er etnisk norske.

Nå på videregående er det litt annerledes. Etter å ha møtt nye mennesker fra forskjellige områder har jeg merket at språkbruket og tonefallet er annerledes. Noen bruker alt for avanserte ord, mens andre snakker på en måte med et tonefall som er lignende morsmålet deres.

Når jeg snakker med folk fra klassen nå, så merker jeg ikke at språket mitt er annerledes. Jeg har spurt folka jeg henger med, og kommentarene jeg har fått tilbake er at de ikke hører noen forskjell på språket mitt eller deres.

Men det er alltid morsomt å høre forskjellige tonefall og nye språk.

torsdag 16. desember 2010

"Wake me up when September ends"

Musikkvideoen jeg har valgt å skrive om er lagd til sangen "Wake me up when september ends" av Green day. Det er den fjerde singelen Green day slapp ut til deres syvende album American Idiot. Den ble sluppet ut 13. juni 2005. Sangen vil jeg si er mer rettet mot ungdom enn noen andre, men er relativt rolig og fin så kan høres av et bredt spekter mennesker. Sangen hører til sjangeren alternativ rock.
Teksten handler om en som bare vil sove over september. Jeg tror det menes at mye har skjedd og mye er dritt. Kanskje han skulle ønske han bare kunne legge seg nå og stå opp neste måned, så han kan slippe alt som ikke er som det skal. Sangen er skrevet i forbindelse med vokalisten i Green Day's far døde, så handler antageligvis om sorgen rundt has død. Men teksten er skrevet på en mer lyrisk måte isåfall, for jeg finner ingen konkret handling i teksten.


Regissøren av musikkvideoen er Samuel Bayer, som også har regissert mange av de andre sangene til American idiot albummet.


Det er en lang video, hvor sangen ikke spilles kontiuerlig. Den starter med et par som står på en blomstereng og lover at de ikke vil forlate hverandre og at de elsker hverandre. Sangen starter og man får se hvor bra de har det sammen. Sangen pauser og det er en dramatisk scene hvor jenta er knust fordi gutten skal ut i krig. De gråter og har det fært. Det neste vi får se er at gutten er i krig, men mye dramatikk rundt seg. Vi får også se jenta innimellom, som vandrer hjemme, alene og bekymret. Innimellom disse klippene ser vi også Green Day bandet spille musikken. Vi får ikke vite om gutten dør eller ikke.




Musikkvideoen er altså en sammenhengende historie med klipp av bandet som spiller innimellom.



Man kan helt klart trekke likheter mellom tekst og film her. Teksten handler om sorgen å miste faren sin, det er iallefall det vokalisten i bandet og forfatteren av sangteksten erklerte raskt etter at singelen var gitt ut. Filmen handler om sorgen som jenta og gutten har når de mister hverandre, og det er da sorg og kjærlighet som gjenngår i både sangtekst og film.

Musikken her regnes som en ballade, og siden temaet i både tekst og film er ganske sørgelig passer det hele godt sammen. Spesielt en scene i videoen skaper sterke følelser. Når jenta først får vite at gutten skal dra i krig skapes det en utrolig følelsesmessig krangel. Hun blir veldig sur på han, men det er jo sikkert bare fordi hun liker han så godt. Det er et slags vendepunkt i hele musikkvideoen, og setter igjen en sørgelig følelse igjen hos en.

Ingen spesifikke virkemidler er så åpenbare at jeg legger merke til dem, men kameravinklene som er brukt er ofte nærme ansikter eller andre mer spennende vinkler. Filmen inneholder også flere virkemidler med film men ingen som skilder seg ut noe særlig.

Jeg synes både sangen og musikkvideoen er fin, men må faktisk innrømme at sangen var finere før jeg hadde sett filmen. Filmen er bra den, men jeg synes den gir et litt annet bilde enn hva jeg hadde forestilt meg. Så jeg ville heller ha hørt på sangen alene enn å se dem sammen.

tirsdag 9. november 2010

Besøk av Lars Ove Seljestad

Lars Ove Seljestad
Vi fikk et forfatterbesøk den 5. November av Lars Ove Seljestad, mest kjent for hans litterære roman blind, som han debuterte med i 2005.

Den første inntrykket jeg fikk, må være ''wow! Han var da ikke så gammel?''
Hadde forestilt meg en gammel, gretten og streng mann, men det viste seg at han var det motsatte!
Han kom inn i klasserommet, smilte fra øre til øre, og var kjempe hyggelig.
Han hadde en forelesning av hjembyen hans Odda. Han fortalte litt om fabrikkene der, og hvordan det var å vokse opp der.

En litt artig historie han fortalte, var at da han var liten pleide ''gjengen'' han hang med å si halloisen isteden for hei eller hallo. Lars sa at hagen til familien var så liten at det ikke gikk an å leke der i det hele tatt, så han skulle over til en venn, hagen hans derimot var så stor og inneholdt alt mulig. Men da han kom bort, sa gutten: '' Hvis du skal komme inn, må du si hei, ikke halloisen ''. Haha, litt rart, men artig historie!

Han snakket en del om hjembyen sin, Odda. Og etter å ha hørt alle historiene hans om stedet, fikk jeg lyst til å reise dit. Det høres ut som en liten hyggelig by, med hyggelige mennesker.

Jeg lærte også at å skrive en tekst på nynorsk kan være krevende og vanskelig. Og livet som forfatter virker ikke som en dans på roser. Man kan få heftig kritikk eller så får man ros for det man skriver. Lars jobbet hardt med blind, og fikk det til. Han sa selv at han får skrivesperre flere ganger, og tar mange uker fri før han fortsetter + han redigerer teksten nesten HELE tiden. Og han syntes, som alle oss andre, at det vanskeligste med å skrive en tekst er begynnelsen.

Det var et hyggelig besøk av Lars Ove Seljestad. Lærte litt om hvordan livet som forfatter er, og hvilke konsekvenser det følger. Lærte også litt om Odda.

Zahraa Al-derawi (16)

torsdag 23. september 2010

5 kamper, 5 poeng.

Roy Hodgson eller Rafael Benitez?

3. juni 2010 ble Rafael Benitez løst fra kontrakten sin i Liverpool FC. Og ingen andre enn Roy Hodgson, tidligere Fulham manager takket ja til jobben. Men var det så lurt? Hittil har Liverpool spilt fem kamper i Premier league, og ligger på 16. plass med 5 poeng. Roy Hodgson har to tap, to uavgjort og en kamp vunnet. Ingen drømmestart kan man si. Rafael Benitez derimot, fikk en god start på sitt første år som Liverpool manager.
Han ble den andre Liverpool-manageren, etter Joe Fagan, som vant UEFA Champions League i sin første sesong i klubben. Rafael Benitez vant UEFA cupen og UEFA Champions League to år på rad.
Nå har Rafael Benitez gått over til Inter, og gjør det bra der. For ikke så lenge siden sa han klart i fra til Liverpool at direktørene deres ikke har peiling på fotball.
Joe Cole, tidligere Chelsea spiller ser ingen grunn til å få panikk, selv om Liverpool kun står bokført med fem poeng på fem kamper, og har fått sin dårligste ligaåpning siden 1992. Han sier at vi skal bedømme dem i Mars.
Det er ingen tvil om at supporterne savner spanjolen, Rafael Benitez. Ja, han gjorte det dårlig den siste sesongen, men klubben hadde et utrolig høyt lån, og Benitez hadde ikke rå til nye spillere, jeg ser ingen grunn til at de erstattet han med Roy Hodgson, som bare har fått 5 poeng.
Hvem er det Liverpool egentlig burde ha som trener? Jo, Rafael Benitez.

Zahraa(16)

tirsdag 14. september 2010

Velkomsthilsen

Hei! Velkommen nå til min norsk blogg. Her vil mine oppgaver, stiler osv. bli lagt ut. Ønsker virkelig faste lesere, ENJOY! : D