Min språkprofil

Jeg er oppvokst i et arabisk språklig hjem. Så lenge jeg kan huske har familien og jeg snakket morsmålet vårt, arabisk.

Hjemme snakker jeg med foreldrene mine arabisk men det kan variere. Noen ganger blander jeg arabiske ord med norske for å kunne forklare meg bedre. Med mine søsken snakker jeg norsk. Det har blitt en vane å snakke norsk sammen fordi vi tilbringer halve tida vår ute i et norsk samfunn. Eksempler på det er: Skole, fritidsklubber etc.

I barnehagen var det alltid flaut å snakke, fordi språket mitt var annerledes. Det var av og til vanskelig å uttrykke seg, så da var det kroppsspråket som overtok og hjalp meg. Etter en god stund i barnehagen lærte jeg nye ord, som for eksempel: kom, gå, leke, barnehage og spise. Men jeg sa aldri ordene korrekt, jeg hadde som oftest en svak s eller en svak r.

På barneskolen var det ingen vanskeligheter med å snakke eller å kommunisere med andre på norsk. Jeg snakket norsk flytende og hadde ingen problemer. Ofte, men sjelden, pleide jeg å rette ord som venninnene mine uttalte feil, og de er etnisk norske.

Nå på videregående er det litt annerledes. Etter å ha møtt nye mennesker fra forskjellige områder har jeg merket at språkbruket og tonefallet er annerledes. Noen bruker alt for avanserte ord, mens andre snakker på en måte med et tonefall som er lignende morsmålet deres.

Når jeg snakker med folk fra klassen nå, så merker jeg ikke at språket mitt er annerledes. Jeg har spurt folka jeg henger med, og kommentarene jeg har fått tilbake er at de ikke hører noen forskjell på språket mitt eller deres.

Men det er alltid morsomt å høre forskjellige tonefall og nye språk.