Moderne møter "old school". Å se 8 mile og Soga om Gunnlaug ormstunge i samme setning vil få en del til å reagere, men om man tenker seg om så har disse forskjellige fortellingene en del tilfelles.
I Sogaen om Gunnlaug Ormstunge møter vi Gunnlaug som er en ung, stolt mann. Gunnlaugs mål i historien er å få giftet seg med dama han elsker, Helga. Det er masse han må gå igjennom for å få tillatelse til å gifte seg med Helga, men det kom fram til at Gunnlaug skulle få Helga når han kommer tilbake fra sine reiser innen tre år var gått.
Handlingen i Sogaen om Gunnlaug blir mer interessant når han reiser til Svitjod hvor svenskekongen Olav bor. Her møter han Ravn Ånundsson, en gammel venn fra Island. Ravn blir også beskrevet som en stor mann og sterk mann. Ravn og Gunnlaug blir uvenner om hvem av de som kveder best for kongen. ( å kvede er det samme som å rime/rappe).
Ravn drar da til Island for å finne Gunnlaugs svake punkt, Helga. Han mener at fristen til Gunnlaug har gått ut, og han vil gifte seg med Helga. Gunnlaug blir forsinket og rekker ikke å komme tilbake til Island til avtalt tid. Etter å ha hørt at Ravn har giftet seg med Helga, utfordrer han Ravn på holmgang. (holmgang var navnet på datidens duell).
I filmen 8 mile følger vi livet til Eminem. Året er 1995 og Eminem uttrykker sine frustrasjoner, frykt og vrede som rapper på byens hip hop-scene. Musikk hjelper samtidig Eminem i hans søken etter identitet og en mening med tilværelsen. I filmen er Eminem en ung og kjekk gutt som kjemper for sin stolthet og oppmerksomheten til en ung dame som han er interessert i. De har begge følelser for hverandre, og Eminem rapper og vinner byens oppmerksomhet på grunn av henne.
Men det var ikke som dans på roser for Eminem å vinne oppmerksomheten hennes. Eminem hadde en god venn som ville hjelpe han med å få en platekontrakt, men alt viste seg å være tull. Han prøvde seg på dama og Eminem mistet all respekten han hadde for han.
I byens hip hop-scene var det vanskelig for Eminem å opptre fordi han var hvit - og de svarte sa at rapping ikke er "hvit" musikk, men svart. Eminem beviste for dem at han hadde talent og at de hvite kunne virkelig rappe.
- Eminem og Gunnlaug's talent var å "rime" og vise seg frem med sine sterke ord. Begge to kjempet for en de elsket, men begge hadde sine konsekvenser. Og det siste som ble vist i historien - De var begge stolte, talentfulle unge menn.
tirsdag 27. september 2011
tirsdag 15. februar 2011
Et øye rødt
Koselig kulturkritikk
Jonas Hassen Khemiri
Et øye rødt
Gyldendal
Universitas 2005-04-27
Først av alt vil jeg være oppmerksom på at forfatteren av boka har en svensk mor og en tunisisk, ikke marokkansk far. Men hovedpersonen i boka, Halim, er marokkaner.
Språket som blir brukt i boka viser identiteten til forfatteren, Jonas Hassen Khemiri. Han bruker en morsom form for kebabnorsk/svensk, men språket kan samtidig være litt forvirrende og det gjør det litt vanskelig å følge med på hva som skjer og handlingen. I tillegg nevner hovedpersonen flere personer som vi ikke får noen beskrivelse av, særlig på begynnelsen av historien.
Historien er litt rørende, men samtidig litt irriterende.
Jeg er enig i at forfatteren greier å ta opp vanskelige temaer på en lett og ordinær måte. Selv om teksten på overflaten virker litt barnslig og useriøs, er den likevel alvorlige temaer som blir tatt opp. Et eksempel på det er historien om moren hans.
Jonas Hassen Khemiri
Et øye rødt
Gyldendal
Universitas 2005-04-27
Først av alt vil jeg være oppmerksom på at forfatteren av boka har en svensk mor og en tunisisk, ikke marokkansk far. Men hovedpersonen i boka, Halim, er marokkaner.
Språket som blir brukt i boka viser identiteten til forfatteren, Jonas Hassen Khemiri. Han bruker en morsom form for kebabnorsk/svensk, men språket kan samtidig være litt forvirrende og det gjør det litt vanskelig å følge med på hva som skjer og handlingen. I tillegg nevner hovedpersonen flere personer som vi ikke får noen beskrivelse av, særlig på begynnelsen av historien.
Historien er litt rørende, men samtidig litt irriterende.
Jeg er enig i at forfatteren greier å ta opp vanskelige temaer på en lett og ordinær måte. Selv om teksten på overflaten virker litt barnslig og useriøs, er den likevel alvorlige temaer som blir tatt opp. Et eksempel på det er historien om moren hans.
torsdag 27. januar 2011
Min språkprofil
Jeg er oppvokst i et arabisk språklig hjem. Så lenge jeg kan huske har familien og jeg snakket morsmålet vårt, arabisk.
Hjemme snakker jeg med foreldrene mine arabisk men det kan variere. Noen ganger blander jeg arabiske ord med norske for å kunne forklare meg bedre. Med mine søsken snakker jeg norsk. Det har blitt en vane å snakke norsk sammen fordi vi tilbringer halve tida vår ute i et norsk samfunn. Eksempler på det er: Skole, fritidsklubber etc.
I barnehagen var det alltid flaut å snakke, fordi språket mitt var annerledes. Det var av og til vanskelig å uttrykke seg, så da var det kroppsspråket som overtok og hjalp meg. Etter en god stund i barnehagen lærte jeg nye ord, som for eksempel: kom, gå, leke, barnehage og spise. Men jeg sa aldri ordene korrekt, jeg hadde som oftest en svak s eller en svak r.
På barneskolen var det ingen vanskeligheter med å snakke eller å kommunisere med andre på norsk. Jeg snakket norsk flytende og hadde ingen problemer. Ofte, men sjelden, pleide jeg å rette ord som venninnene mine uttalte feil, og de er etnisk norske.
Nå på videregående er det litt annerledes. Etter å ha møtt nye mennesker fra forskjellige områder har jeg merket at språkbruket og tonefallet er annerledes. Noen bruker alt for avanserte ord, mens andre snakker på en måte med et tonefall som er lignende morsmålet deres.
Når jeg snakker med folk fra klassen nå, så merker jeg ikke at språket mitt er annerledes. Jeg har spurt folka jeg henger med, og kommentarene jeg har fått tilbake er at de ikke hører noen forskjell på språket mitt eller deres.
Men det er alltid morsomt å høre forskjellige tonefall og nye språk.
Hjemme snakker jeg med foreldrene mine arabisk men det kan variere. Noen ganger blander jeg arabiske ord med norske for å kunne forklare meg bedre. Med mine søsken snakker jeg norsk. Det har blitt en vane å snakke norsk sammen fordi vi tilbringer halve tida vår ute i et norsk samfunn. Eksempler på det er: Skole, fritidsklubber etc.
I barnehagen var det alltid flaut å snakke, fordi språket mitt var annerledes. Det var av og til vanskelig å uttrykke seg, så da var det kroppsspråket som overtok og hjalp meg. Etter en god stund i barnehagen lærte jeg nye ord, som for eksempel: kom, gå, leke, barnehage og spise. Men jeg sa aldri ordene korrekt, jeg hadde som oftest en svak s eller en svak r.
På barneskolen var det ingen vanskeligheter med å snakke eller å kommunisere med andre på norsk. Jeg snakket norsk flytende og hadde ingen problemer. Ofte, men sjelden, pleide jeg å rette ord som venninnene mine uttalte feil, og de er etnisk norske.
Nå på videregående er det litt annerledes. Etter å ha møtt nye mennesker fra forskjellige områder har jeg merket at språkbruket og tonefallet er annerledes. Noen bruker alt for avanserte ord, mens andre snakker på en måte med et tonefall som er lignende morsmålet deres.
Når jeg snakker med folk fra klassen nå, så merker jeg ikke at språket mitt er annerledes. Jeg har spurt folka jeg henger med, og kommentarene jeg har fått tilbake er at de ikke hører noen forskjell på språket mitt eller deres.
Men det er alltid morsomt å høre forskjellige tonefall og nye språk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)